|
Av Odd Einar Haugen |
Nordiske middelaldertekster har vært utgitt siden slutten av 1400-tallet, om man går tilbake til Den danske rimkrønike og Aff dyäfelens frästilse (begge 1495). Utgaven av Konungastyrelsen (1634) ved Johan Bure representerer trolig den første tekstutgave i moderne forstand, og senere har det store flertall av middelalderverk vært utgitt, mange av dem flere ganger. Denne utgivelsen har for en stor del skjedd i serier, med størst kraft på 1800-tallet, men fremdeles skjer tekstutgivelsen på bred front i Norden.
Tekstutgavene har ikke forandret seg vesentlig i selve utformingen siden 1600-tallet, men kravene til analysen av håndskriftsmaterialet og gjengivelsen av tekstene har økt. Det er enighet om at mange verk og håndskrifter fortjener nye utgaver, i noen tilfeller for å supplere eldre utgaver med et annet tekstgrunnlag eller tekstlig perspektiv, i andre tilfeller for å erstatte mindre pålitelige utgaver.
Det er nå rundt 30 år siden datamaskinen ble brukt i utgivelsen av nordiske middelaldertekster. Et tidlig eksempel på dette arbeidet er Barlaams ok Josaphats saga, som ble utgitt av Magnus Rindal i 1981 etter håndskriftet Holm perg fol 6. Denne utgaven bygger på en elektronisk versjon, som ble kodet etter en egenutviklet standard (f.eks. ble oppløste abbreviaturer markert med tegnsekvensen ">_" for hvert enkelt tegn). Denne elektroniske versjonen gav senere grunnlag for en lemmatisert konkordans av teksten.
Etter hvert har mange nordiske middelaldertekster blitt utarbeidet i elektronisk form. Det gjelder f.eks. majoriteten av de gammelnorske tekstene, som har vært kodet i regi av Dokumentasjonsprosjektet, og det gjelder et stort utvalg individuelle tekster utgitt av forskere både innenfor og utenfor Norden. Men med få unntak er disse tekstene kodet etter ulike standarder, slik at utveksling av tekstfiler er tidkrevende og risikofylt. Dokumentasjonen av kodingsstandarden er også variabel og i noen tilfeller mangelfull.
Tanken om et elektronisk tekstarkiv meldte seg derfor tidlig, og var bl.a. emne for en engasjert debatt under sagakongressen i Helsingør i 1985, med bidrag fra bl.a. Hans Fix og Andrea van Arkel (nå: de Leeuw van Weenen). Et slikt arkiv ble opprettet ved Det Arnamagnæanske Institut i København, men mottok få tekster, og ble senere nedlagt.
Den håndboken vi her legger fram, inneholder et regulativ for elektronisk transkripsjon av nordiske middelaldertekster, basert på den standard som er utviklet av Text Encoding Initiative, supplert på de punkter der vi mener det er nødvendig. Vi håper at dette regulativet vil være nyttig både for dem som ønsker å gå i gang med koding av tekster og for dem som ønsker å konvertere eksisterende elektroniske tekster. Vi håper dessuten at denne håndboken vil kunne danne utgangspunkt for en standard innenfor et nytt elektronisk tekstarkiv over nordiske middelaldertekster.